The last boat of the ARC 2012!

Hei og hopp

Vi på Raffen beklager vår ekstreme treghet i å oppdater. Vi har motatt flere klager og rødmer av skam. For å gjøre opp for vår ekstreme treghet har vi laget en ny film til dere.

Sist vi oppdaterte hadde vi ankommet marina Mindelo i Cape Verde. En koselig liten øystat utenfor Afrika. Her møtte vi Kai som vi raskt oppdaget var kongen av Kaia… (insert trommelyd her) Hans bedrift hadde mottoet «If it’s man made we can fix it.» Noe som er bra når dieselen din er full av sand. Vi møtte også andre langturseilere som skulle over dammen. Noen hadde stoppet i Cape Verde med vilje mens andre hadde samme grunn som oss; båttrøbbel…

Inger og Lars var stort sett sjøsyke hele veien fra Las Palmas til Cape Verde. Flere kilder hadde informert om at sjøsyke varte «bare» i 3-4 dager. Inger hadde faktisk den fantastiske følelsen av bedring like før generatoren og motoren stoppet. Men lykken ble kortvarig da lukten av diesel spredde seg i båten. Lars kom ikke til “the promised land” før ankomsten til Cape Verde og hadde bestemt seg for å mønstre av. I løpet av turen til Cape Verde forsøkte begge et lite apotek i ulike kvalmestillende og reisesyketabletter uten noen nevneverdig effekt. Mens resten av raffen diskuterte om det å sjenke Lars full og bare seile fra land mens han tilfeldigvis lå og sov ville telle som kidnapping (hvor det sterkeste argumentet var at vi ikke kom til å nekte han å gå av båten når han ville) kom mannskapet på S/Y Felice med tipset om at den magiske medisinen var scoplamin-plaster. Lars bestemte seg for at noen eventyr var for bra for å gi opp uten kamp og ble derfor med videre. Manskapet på S/Y Felice var også så snille å gi oss noen scoplamin-plaster da dette ikke viste seg å være hyllevare på det lokale apoteket. Plasteret var WINNING og det ble en særdeles lykkelig tur videre.

I Cape Verde møtte vi også båten Erika Parker som hadde fått problemer med fallet på seilet på veien fra Grand Canaria. Modus Vivendi som mistet roret og hold på å kræsje i en fjellvegg. (Dieselproblemer føles mindre…) og den tyske båten Spock som hadde rigg-havari og nesten mistet et mannskap over bord da han hadde redningsvesten festet til dekk, men ikke beinstroppene på så han falt ut av vesten. (Diesel problemer føles veldig små) Dette skjedde selvsagt under rigghavariet, midt på natten i Atlantern med godt over 20 knops vind og høye bølger. Heldigvis klarte han å holde seg fast i vesten og hang i den bak båten før han omsider kom seg tilbake ombord. Etter samtalen med mannskapet til Spock over en(?) øl ble det enstemmig bestemt at beinstropper alltid skal være på når man hadde på vest ombord i raffen.

Etter at de viktige problemene til Raffen var løst, inkludert en liten brann (vi skulle bare teste en siste ting…) var vi klare til å krysse Atlanteren. Etter 14 dagers med delfiner, hvaler, morild (selvlysende alger), store mengder flygefisk (dog ingen fisk på fiskestangen til inger :-( eller :-) hvis du er Ståle.), Noen gode middager, noen mindre gode middager, Fantastiske stjernehimler, soloppganger, solnedganger og en og annen squall ankom vi Rodney Bay i St. Lucia den 22.desember. Berit møtte oss på kaien, etter en noe høylytt innseiling hvor ARCen med ropert annonserte at “THE LAST BOAT OF THE ARC 2012 HAS ARRIVED”.

Så her kommer filmen om Cape Verde og turen over Atlantern.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>